WHO, IHR og de pågående forhandlingene
Av Kristina - Foreningen exit who
Det har oppstått en del forvirring etter at WHO erklærte at de ikke klarte å ferdigstille pandemitraktaten. Denne uken (27 mai-1 juni 2024) har de avgjort at de skal fortsette forhandlingene om å få endringene i IHR ferdigstilt (internasjonale helsereguleringer)[1], samtidig har de avgjort at traktaten skal forsøkes å ferdigstilles helst innen 6 måneder, men at det kan ta opptil 2 år.
Det er dermed altfor tidlig å feire, da både EUs Ursula von der Leyen, FN og WHO med Tedros har understreket at IHR må på plass snarlig[2]. De har vist at de mener alvor og at de anser det som essensielt å få igjennom dette snarest ut fra deres uttalelser (se video). Dette vil resultere i at de ikke overholder sitt eget regelverk, da slike dokumenter skal ferdigstilles senest 4 måneder før votering. Dette er WHO, med medlemslandene, enige i at det går fint å overse, da det å få avtalene på plass er av slik viktighet at dette kan aksepteres. Gyldigheten av de avtaler som ferdigstilles uten å overholde WHOs eget regelverk kan diskuteres, men det ser ut til å være uten effekt, da medlemslandene ser ut til å være enige.
Professor Morten Walløe Tvedt skriver på sin facebook side[3]
"At “det er enighet i at WHA skal forhandle avtalen til IHR, med målet om å ferdigstille denne fredag 31. Mai.”
Flere land har poengtert at teksten som er markert i grønt i dokument A77/9 (IHR 2024[4]), ikke skal forandres, da de ser teksten som ferdigstilt.
Foreløpig er det enighet om 4 punkter
Ved en pandemisk krisesituasjon, så er det ikke enighet om selve ordlyden, men enighet om, ifølge IHR 2024 Artikkel 12, at generaldirektøren alene skal avgjøre om det er en pandemisk nødsituasjon.
At det vil være en eller opp til to nasjonale myndighetsorganer som vil ha ansvaret for IHR på nasjonalt nivå i medlemslandene (IHR 2024, Artikkel 1), og at medlemslandene skal være forpliktet til å “endre nasjonalt lovverk og/eller deres administrative ordninger” (IHR 2024, Artikkel 4 2bis)
Et stort tema det er blitt enighet om, som en del av IHR, er helsedokumentene (IHR 2024, Artikkel 35, 36 og Annex 6 og 7). Det gjør at medlemslandene er forpliktet til å kun bruke sertifikater (herunder vaksine pass) utstedt av WHO.
Alle praktisk gjennomførbare tiltak som er forenlige med dette IHR reglementet for å sikre at a) de helsetiltak som er anbefalt av WHO overholdes og vedtatt av parten, herunder for anvendelse om bord samt under ombordstigning og ilandstigning."
Forhandlingene fremover vil fokusere på de punktene det ikke er enighet om, WHA har fått som ansvarsområde å hjelpe landene i å nå enighet.
Dermed har WHO fått, under sitt domene, sertifikater/vaksinepass. Det er kun WHO som vil godkjenne hvilke vaksiner, medisiner, tester, tiltak mm. som er godkjent. Medlemslandene godkjenner samtidig at de nasjonene som ikke adlyder skal sanksjoneres mot, hva sanksjonene vil bli er fortsatt under diskusjon.
I det tilfellet medlemslandene ikke blir enige om alle Artikler i IHR, kan de ta ut de punktene det er enighet om, og implementere disse i de allerede eksisterende IHR. De andre Artiklene kan tillegges senere, ettersom enighet skulle oppstå.
I Annex 1 står det også to steder at medlemslandene skal håndtere mis- og desinformation - det vil si falsk informasjon og informasjon som er både feil, og kan føre til forvirring.[5]
Om dette hadde vært en organisasjon det er verdt å ha tillit til, ville WHO ikke bare ha oppklart hvordan selve viruset oppstod (covid-19). Var det fra et laboratorium eller var det naturlig zoonotisk spredning? De ville også gjennomgått og vært transparente i forhold til hvor mange som døde eller ble skadet av vaksiner, spesifikk mRNA-vaksinene!
Disse spørsmålene ville normalt sett stått sentralt lenge før slike avtaler ville blitt vurdert. Her forventes det derimot at det skal oppstå enighet om avtalene, med WHO som høyeste myndighet. Det fokuseres på fremtidige pandemier, som befolkningen skal oppleve som skremmende, slik som for eksempel fugleinfluensa eller sykdom X, fremfor å konsekvensutrede tidligere spørsmål.
WHO holder i disse dager samtidig en tigger runde hvor de ber medlemslandene og andre aktører betale, da de ser for seg en sum på ca 11 milliarder euro for årene 2025-2028[6]. Helst skulle vel alle medlemslandenes bidrag, samt beløp WHO er i besittelse av og som er på vei til WHO, vært fryst frem til vi fikk svar på de mest elementære spørsmål, før noe slikt hender igjen.
Nå avventes resultatene om endringene i IHR, det ser dessverre ut til at WHO, EU og FN i sin iver kan presse disse i havn med hjelp fra WHA utfra denne videoen komponert av James Roguski.